Gå til sideinnhold

Mer enn bare fotball

Gatefotball

Frelsesarmeen gatefotball

Gatefotballen er et unikt tilbud for marginaliserte grupper i Kristiansand. Dette har de fått støtte til fra Skillingsfondet.

Tommer Hammergren (65 år) er leder for Frelsesarmeens Gatefotball sone sør. Tilbudet er organisert under Frelsesarmeens rusomsorg, men er en uavhengig organisasjon som står på egne ben.

Gatefotballen i Kristiansand har eksistert i 15 år, først under Kirkens bymisjon i samarbeid med Frelsesarmeen, men nå de fire siste årene under Frelsesarmeens Gatefotball.

Formålet er å ha en fast og rusfri arena som oppmuntrer til sunn aktivitet.

«Det handler ikke om å være best i fotball, men å mestre livet»

Jens Haugland, trener.

Gatefotballaget har produsert flere landslagsspillere

Organisasjonen har kontor i Marvika i Kristiansand i samme lokaler som Frelsesarmeen.

Sone sør består av seks avdelinger fra Stavanger i vest til Arendal øst. De arrangerer ukentlige treninger, spiller kamper (bedriftsfotball) og deltar i turneringer (NM). Gatefotballen er både lokal, nasjonal og internasjonal. Hvert lag består av tre utespillere og en keeper i en ballbinge med en spilletid på 2 x 7 minutter. I NM i gatefotball i Sandvika 3-5. september, stilte sone sør med 5 lag og fikk bla gull med jentelaget sitt fra Agder.

Laget i Kristiansand har produsert flere landslagsspillere og har også et eget akademi der de utvikler ledere og trenere, men i følge Tommy Hammergren og trener Jens Haugland er ikke de sportslige resultatene det viktigste.

Sammensatt gruppe

Spillerne er en sammensatt gruppe som kommer fra sårbare grupper i samfunnet. De er fra 18 år og opp til ca 40 år. De kan være rusavhengige, tidligere innsatte og flyktninger. Også andre grupper enn disse kan delta. Felles for spillerne er at de ofte har falt utenfor samfunnet og trenger et trygt, sosialt miljø med faste rutiner. I Kristiansand har laget treninger hver søndag og torsdag kveld.

Gatefotball lagbilde

Spillerne er en sammensatt gruppe som kommer fra sårbare grupper i samfunnet. De er fra 18 år og opp til ca 40 år. De kan være rusavhengige, tidligere innsatte og flyktninger. Også andre grupper enn disse kan delta. Felles for spillerne er at de ofte har falt utenfor samfunnet og trenger et trygt, sosialt miljø med faste rutiner. I Kristiansand har laget treninger hver søndag og torsdag kveld.

«Det vi driver med er inkluderingsarbeid, og alle må snakke norsk på treningene»

Tommy Hammergren, leder

Drømmer om eget sykkelverksted

I 2020 fikk organisasjonen 200 000 kr fra Skillingsfondet til Spareskillingsbanken. Tidligere har de også mottatt 100 000 kr fra samme fond. Pengene har gått til å fullføre baneprosjektet de har. Banen er en ballbinge og ligger i nærheten av kontoret i Marvika. De har og fått støtte fra andre aktører og har jobbet mye på dugnad. Ballbingen brukes også av barn og unge i nærmiljøet.

Med midlene har de i tillegg kjøpt inn drakter og fem sykler til den helt nye sykkelgruppa de ønsker å starte. Det har gått litt trått med sykkelgruppa innrømmer Tommy, men det har også være vanskelig å etablere et nytt miljø når samfunnet har vært nedstengt. Han ser for seg med tiden å ha ukentlige sykkelturer, der man etterpå kan samles og ta en matbit. Han drømmer også å få til et eget sykkelverksted.

Gatefotballen har blitt redningen for mange

Det sosiale er viktig for Tommy og Jens og de er opptatt av å lage positive relasjoner mellom spillerne. Neste prosjekt, som de allerede har startet på, er et klubbhus nede ved sjøen. Det består av to oppholdsrom og et kjøkken. Målet er at man kan samles der før eller etter trening og ellers i uka for å se en fotballkamp og ha det gøy sammen.

Gatefotballen blitt redningen for mange i miljøet mener Tommy.

– Hadde ikke vi vært der tror jeg mange hadde fått en mye vanskeligere hverdag, sier han.

Han opplever at det å være en del av et miljø gir økt livskvalitet og bedre mulighet til å takle hverdagen. Selv om dette arbeidet er viktig og er givende, krever det mye å holde oppe aktiviteten.

 – Uten støtten fra Skillingsfondet, vet jeg ikke hva vi hadde gjort, sier Tommy. 

I følge ham er de helt avhengige av støtte fra ulike sponsorer og givere. Selv om de får årlige bevilgninger fra Helse- og omsorgsdepartementet, er det ikke nok. Bevilgningene blir lavere og lavere, og må søkes på årlig. De kan i teorien plutselig forsvinne og både ham og Jens er kun deltidsansatte på midlertidige kontrakter. Likevel er de optimister.