Spareskillingsbanken & Krogsveen
I denne artikkelen får du som skal kjøpe deg bolig for første gang, noen enkle tips og råd, fra både megler og bank.
Tilstandsrapporter og tekniske begreper
Som førstegangskjøper kan det å kjøpe bolig oppleves altoppslukende og til tider frustrerende. Plutselig skal man lese tilstandsrapporter med tekniske begreper som en kanskje ikke har sett før, man skal orientere seg om ulike eierformer, og så er det omkostninger, fellesgjeld, og ikke minst boliglån.
Ha en realistisk tilnærming
Før man starter boligjakten har en ofte sett for seg drømmeboligen. Med drømmeboligen følger en visse ønsker, og de fleste har en sjekkliste de ønsker å huke av. Det kan være et ønske om balkong, gode solforhold, parkering eller annet. Ettersom bolig er noe av det største vi investerer i, er sjekklisten viktig å holde på, men det er like viktig å ha en realistisk tilnærming på hva du faktisk har anledning til å kjøpe deg.
Ta kontakt med banken og vær forberedt på budrunde
Det er ikke uvanlig at det dagen etter visning blir avholdt budrunde. Vi oppfordrer til å ta kontakt med banken tidlig slik at du kan være forberedt ved en eventuell budrunde og sikre deg drømmeboligen. I samtale med banken ønsker vi å høre om dine boligdrømmer, og vi tar en gjennomgang av din økonomi. På den måten kan vi sammen legge en plan for hvordan du kan oppnå boligdrømmen.
Spar i BSU
En anbefaling når du skal starte å spare til egen bolig er å bruke fordelene av å spare i BSU. Dette er den beste spareformen for deg som er mellom 18 og 33 år da den har flere fordeler som blant annet, bankens beste rente og skattefradrag på inntil kr. 2.750,-. I tillegg gir du banken et godt inntrykk ved å vise at du kan spare.
Vil du spare mer er BSUx2 tingen
BSU gir deg muligheten til å spare kr. 27.500,- pr. år. Dersom du ønsker å spare mer kan du opprette en BSU x2, der du også kan spare inntil kr. 27.500,- i året til bankens nest beste rente. BSU x2 gir derimot ikke skattefordelen.
Bufferkonto, møbler og inventar
Vi anbefaler først og fremst å spare i BSU, men det kan være lurt å sette av noen kroner på en sparekonto. En bufferkonto på 2-3 ganger din månedlige inntekt er fint å ha da en nykjøpt bolig også skal innredes. Møbler kan være en større kostnadspost, og underveis kan man komme over uforutsette utgifter.
Ulike eierformer og dokumentavgift
Når du skal kjøpe bolig er det greit å ha en oversikt over de ulike eierformene og forskjellene mellom disse. Det mest vanlige i dag er selveier og andelsbolig, og i noen tilfeller aksjebolig. For deg som bl.a. kjøper for første gang kan det være forvirrende å skulle skille disse, og vite hva de ulike innebærer.
Borettslag og aksjelag
Borettslag og aksjelag innebærer hovedsakelig mye av det samme. Den største forskjellen er at ved kjøp av aksjelag vil det ikke føres i et offentlig register, og du signerer ikke skjøte eller hjemmelsoverføring slik du ville gjort ved selveier og borettslag. Selve boligoverdragelsen noteres i aksjeeierboken. Det er som regel lave omkostninger ved kjøp av borettslag og aksjelag, og du slipper dokumentavgift.
Selveierbolig
I tilfeller hvor det eksempelvis er selveierleilighet, vil boligen ha et seksjonsnummer og være tilknyttet et sameie – også kalt eierseksjon. Å være tilknyttet sameiet kan være gunstig da en ofte kan dele på kostnader som kommunale avgifter, byggforsikring, renovasjon, felles avtaler om internett/tv osv. Dette innbetales via månedlige felleskostnader som fastsettes for hver enkelt seksjon iht. sameiebrøken til den aktuelle leiligheten. Ved kjøp av selveier som har eget gårds- og bruksnummer vil du få egen faktura for bl.a. kommunale avgifter, renovasjon, og du må tegne dine egne abonnementer til internett/tv samt tegne egen byggforsikring.
Dokumentavgift
Mange har hørt ordet dokumentavgift, men når er du pliktig til å betale dokumentavgift? Når du kjøper en selveier vil du måtte betale dokumentavgift på 2,5% av kjøpesummen. Dokumentavgiften er en avgift som betales til staten, og en omkostning som du som kjøper i de fleste tilfeller vil måtte finansiere via egenkapital.
Utlånsforskriften, egenkapital og fem ganger inntekt
Utlånsforskriften stiller krav til 15% egenkapital.
Egenkapitalen beregnes ut fra kjøpesummen på boligen. Eventuelle omkostninger/dokumentavgift kommer i tillegg til kravet om egenkapital.
Utlånsforskriften sier også at man maksimalt kan låne fem ganger din brutto årsinntekt. Om du har en inntekt på kr. 450.000,- kan du maksimalt låne kr. 2.250.000,-.
Eksempel:
1. Hvor mye du må ha i egenkapital?
Kjøpesum x 15%
= kr. 375.000,-
2. Hvor mye du må ha for å dekke dokumentavgiften?
Kjøpesum x 2,5%
= kr. 62.500,-
Da trenger du kr. 437.500,- for å dekke kravet til egenkapital og dokumentavgiften til staten.
Kausjonist eller medlåntaker
Har du ikke rukket å spare opp nok egenkapital kan det være aktuelt å høre om foreldre har mulighet og er villig til å være kausjonister. Da tar banken pant i boligen deres. Dersom inntekten ikke er høy nok er alternativet å be noen om å være medlåntaker på lånet. Da regnes deres inntekt med i 5x.
Husk forsikring
Når man kjøper sin første bolig er det også viktig å huske på forsikring. Man må forsikre både boligen, altså ha en husforsikring, men men må også forsikre inventaret og innboet - da tegner man en innboforsikring.
Forsikringsavdelingen i banken har erfaring og kompetanse på dette og hjelper deg å finne gode personlige løsninger og dekninger for din bolig og behov.
Sikre inntekten din
Når man har et lån er det viktig å sikre seg om noe uforutsett skulle skje med din økonomi eller helse.
Finansieringsbevis
Ha finansieringsbeviset klart før du drar på visning. Ta kontakt med oss i Spareskillingsbanken i god tid, så legger vi sammen en plan på hvordan vi kan hjelpe deg å nå målet ditt om å kjøpe deg din første drømmebolig.